Påske igjen - et år fyker av gårde!

Første del av påskeuken var vi i Kroatia, og jeg fikk ikke ønsket dere en

God Påske! Det gjør jeg nå, med disse vakre blomstene.

Vi kom hjem i går, og jeg vil legge ut innlegg med bilder fra Kroatia senere, men først må vi slappe av i resten av påsken.

I fjorårets påskeinnlegg fortalte jeg dere mye om fargen gul. 

Bruk søkeordet påske 2017 i kolonnen nede til høyre på bloggen, så får du det opp.

Det er mye spennende å lese om fargen gul.

Jeg synes disse påskeharene er veldig søte, derfor blir de med her.

Tror de vil gi deg sunne, fargesprakende gulerøtter. Det er bra, da det i påsken ofte blir mye godterispising!

Men en gul og deilig påskekake må du selvsagt unne deg. Det hører med!

Så får disse søte, myke kyllingene gjenta mitt ønske om en

GOD, GUL OG SOLRIK PÅSKE! Hilsen Tove.

Arv etter farmor og farfar.

Små ting uten stor verdi i penger - kan ha stor verdi likevel!

På bloggen til KK (kvinner og kultur) kunne vi lese om da hun og hennes søsken skulle tømme huset og dele arven etter moren. For mange familier kan arv ødelegge gode forhold, men heldigvis ikke i hennes eller i vår familie.

Jeg er enebarn, derfor var det ingen problemer da mor og far døde. Og det ble det heldigvis heller ikke da min farmor døde for en del år siden.
Men blogginnlegget til KK fikk meg til å tenke tilbake, og ta frem minnene, og se litt nærmere på de tingene jeg arvet.
Ingen av dem er verdifulle i penger, men for meg bringer de frem mange gode minner.










Min farfar døde allerede da jeg var seks - syv år, og min far da jeg var 17 år. Arven etter farmor skulle derfor deles mellom meg og to onkler.
Heldigvis ble det ikke noe uvennskap ut av dette.

Vi bestemte at det som var gitt i gaver til farmor og farfar gjennom årene, skulle giveren nå få tilbake. Deretter kunne vi ønske oss spesielle ting, og vi trakk også lodd om noe.

Jeg var spesielt opptatt av to ting, denne lampen, som var laget av en rot med med deler av stammen på treet. Det var en slektning som hadde laget den i 1947. Du kan se årstallet på roten.
Jeg sydde ny lampeskjerm, og den gamle lampen passer svært godt hos oss som hadde, og fremdeles har, bondemøblement i den ene delen av stua.

Den andre favoritten var det gamle vegguret.
Det fikk jeg ikke i første omgang, det var en av mine onkler som fikk det, og jeg var veldig skuffet. Jeg elsket lyden av slagene.
Men etter et par år ga han det til meg, noe jeg ble veldig takknemlig for. Det henger på veggen i vår stue fremdeles. Og der blir det!

En annen grunn til at jeg skriver dette innlegget er at jeg ønsker å sette fingeren på bruk og kast mentaliteten i dagens samfunn. Mange mener at de må følge mote og trend både når det gjelder interiør og klær. Noen er flinke når det gjelder gjenbruk, men det er helt utrolig hva man ser at folk kaster. Det blir et kaldere samfunn når man ikke lenger tar vare på gamle ting og gamle minner, for å følge moten!
Men kanskje får ikke mange unge lenger så mange gode minner å ta med seg videre i livet. Sitter de med nesa i mobilen eller dataskjermen, blir ikke det det samme som å gå tur i naturen, spille brettspill med bestemor og bestefar, plukke bær - gjøre ting fysisk!













Dette serviset hadde min far kjøpt i Kina, da han som 15 - 16 åring dro på utenriksfart. Egentlig rørende og få vite at han hadde kjøpt dette flotte serviset med hjem til foreldrene.
Det er egentlig både et te servise med kanne, sukkerkopp og melkemugge, og mokkakopper og små askebegre. 
Så vakre farger og mønstre!
Tekoppene til høyre er så tynne at jeg nesten ikke våger å ta i dem. De er helt gjennomsiktige.

Denne vakre trebollen frembringer også mange minner. Den hadde farmor mange fotografier i. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg så på disse fotografiene. Jeg ble liksom kjent med personene da farmor fortalte. Hvor de er blitt av vet jeg dessverre ikke.

Den dyp grønne fargen er vakker, og jeg syntes da som nå at mønsteret er så fint, med lysere grønne blader og røde blomster.

De to små messingmorterne var jeg også glad i, og det var en stor i tillegg, men den har min kusine arvet etter sin far, som da fikk den.

Min kusine fikk også hvite keramikk bokser med blå dekor, som var til mel, sukker, kaffe etc., i tillegg til pynteplater som skulle henges på veggen. Dem har jeg også fått av henne, men de henger på hytta, så jeg har ikke bilder av dem.

Hun spurte meg også en dag for et par, tre år siden om jeg hadde et forhold til en rosa sukkerbolle fra farmor, for hun forbandt ingen ting med den. Hun er mye yngre enn meg. Men for meg - gjett om jeg elsket den!

Tenk en rosa sukkerbolle for en liten jente! Det er ikke sølv i den, og den skulle ikke pusses, sa farmor. Den skulle ikke være blank. Og jeg har holdt meg til det hun sa, og slik er den også i dag.

En krokete, litt rar sukkerskje står oppe i bollen, det gjorde den alltid. Den sukkerbollen gleder meg hver dag, så takk til kusine Bente.

Og her er farmor og farfar. Veldig unge på bildet over til venstre, mer slik jeg husker dem til høyre.

Det vil si - farfar døde som sagt da jeg var 6-7 år, så jeg husker han bare svakt. Men min onkel fortalte at han hadde et gull lommeur med kjede, som han var svært forsiktig med - det skulle ingen røre.

Men jeg fikk sitte på fanget hans, holde i klokkekjedet og svinge klokken rundt. Helt utrolig! 

Takk for gode minner og vakre, gamle ting. Hilsen Tove.

Har du hørt om bladbete eller mangold?

Hvis ikke, kan jeg trøste deg med at det hadde heller ikke jeg heller før ganske nylig.

Bladbete har vært en viktig kulturplante i hele Europa siden middelalderen.

Det er en hardfør plante, motstandsdyktig mot sykdommer, og tåler mange ulike typer klima.

Bladbete eller mangold, er nær beslektet med andre beter, og de tilhører samme familie som rødbete og spinat.

Planten kommer i flere ulike fargevarianter - det vil si at stilkene har ulik farge. Men bladene er grønne. Og du kan se hvor sprø og delikate de er. Det er flott bare å se på dem!

Dette er en verdifull plante, den er god, den er villig, lett å dyrke, så dyrker du grønnsaker bør du ta med bladbete. Den trives også i et kaldt klima, og passer derfor godt i Norge.

Og kanskje det aller viktigste - den er rik på både vitaminer og mineraler, bare hør:

kalsium, kalium, magnesium og folat, i tillegg til betakaroten - og både K-, C- og A-vitamin.

Desto mørkere grønne bladene er, og jo mer rødt den har i stilker og bladgrener, desto høyere er antioksydantnivået.

Jeg har tidligere skrevet om flere andre typer frukt, grønt og bær og deres fargestoffer.

Og nok en gang får vi altså vite, at fargene spiller en stor rolle for mengden av sunne stoffer.

Hva kan den brukes til, spør du kanskje?

Ifølge de som kjenner planten smaker bladbete kjempegodt. Den kan forvelles, freses eller brukes i salat, eller i for eksempel en tomatsaus. På nettet finner du flere oppskrifter.

Du kan lage fylte bladbeter, eller klassisk Capuns, som er en rett fra Sveits.

Bortsett fra de fine fargene, ser de nesten ut som mors kålruletter.

Den er jo så fargesprakende og vakker, spesielt på høsten - at du også kan sette bladbeter i en vase, og glede deg over den som dekorasjon. Like flott som blomster! Prøv den da vel!
Hilsen Tove. 

PS. Bildene er hentet fra nettet.

Hjerneslag - pasienten - de pårørende

I 2009 fikk en venn av meg hjerneslag, 52 år gammel. En mann i sin beste alder, med kone og tre barn. Klart det ble et sjokk både for han og familien.

Men Jan Schwencke ga ikke opp. Med god støtte fra familien, har han bygget et nytt grunnlag.

I tillegg er han selv støttespiller både for andre hjerneslagspasienter og deres pårørende.

Og nå har han utgitt sin andre plate - FORTELL - med 13 nye sanger.

FORTELL ble lansert i Sandvika Teater den 7. februar, på en konsert for pårørende.

Og Jan kunne dele sine nye, vakre sanger med mange.

Arrangører var LHL Asker og LHL Hjerneslag, i samarbeid med Jan Schwencke, LHL Bærum, Pårørendealliansen, Bærum Kommune, Friskliv og mestring.

Bærums ordfører åpnet det hele, og to pårørende historier ble fortalt fra scenen.

Jan sier selv: Jeg håper mine tanker, tekster og musikk kan være til hjelp for andre som har fått en hjerneskade, deres pårørende og fagpersonell.

Jeg er 50% frisk (ikke 50% ufør!) Jobber som brukerkonsulent ved Sunnaas Sykehus, og holder foredrag landet rundt, om å leve med usynlige utfordringer.

Du kan lese mye nyttig på Jans blogg - www.hodethalter.no.

Det er mange som får hjerneslag i Norge, og på Jans blogg er det mye å lese og å lære.

Veldig rørende å lese det hans datter har skrevet.

Med Jans Cd følger et lite hefte med alle sangene, og en fin tekst som innledning. I tillegg er det vakre bakgrunnsbilder, som Jan selv har tatt. To av dem ser du over.
Og jeg må bare kommentere fargene på bildene, som er så riktige.
Oransje for livsglede, humor og fysisk aktivitet. Blått styrker kommunikasjon både skriftlig og muntlig, noe som kan være svært nyttig etter et hjerneslag.

I heftet står det blant annet litt om hvorfor forsiden har bildet av en "kiwilsin" - litt appelsin, litt kiwi.

"Forsiden viser en del av en billedserie jeg benytter i mine foredrag (se hodethalter.no).

Før slaget var jeg en frisk og saftig appelsin. Når jeg nå mestrer å leve med usynlige utfordringer, er "mitt nye jeg" en frisk og saftig kiwi, men med appelsinskallet. Innmaten er ny, men jeg ser ut som før.

Denne platen er en hyllest til alle de gode hjelperne - de pårørende. Deres innsats er uvurderlig når deres nærmeste trenger det som mest."

Jeg vil takke deg, Jan, for ditt viktige arbeid. Vi vet aldri når det kan ramme vår egen familie eller våre venner.

Hvis du ønsker å kjøpe Jans Cd, kan du sende en e-post til jan@hodethalter.no.
Den koster kr 220,- inkludert porto. Husk å legg ved navn og adresse ved bestilling.
Du støtter en god sak!

Hvis du søker på Jan Schwencke i den lille søkerubrikken til høyre i bloggen, ganske langt nede, vil du få opp det blogginnlegget jeg skrev den 12.09.2015 i forbindelse med den første utgivelsen til Jan, som du ser under. Og ikke minst - gå inn på Jans blogg.
Hilsen Tove.

Foreldrekurs

Jeg leser i avisene at det de siste årene er blitt mer og mer vanlig for foreldre å gå på foreldrekurs.

Det de lærer på disse kursene kan sikkert være nyttig.

Blant annet leser jeg at det kan handle om barns selvfølelse, om kommunikasjon og konflikthåndtering.

Jeg håper at disse kursene både ser på dette med at barn kan være svært forskjellige

og det samme er selvsagt foreldrene. Det er helt vesentlig for slike kurs. Men jeg er ikke sikker på at dette kommer sterkt nok frem i alle kurs.

Mange av dere som følger bloggen, er kjent med at i min bok, Fargene forteller, er det også beskrivelser av syv ulike mennesketyper - deres egenskaper, evner, reaksjonsmønstre og følelsesmønstre, både på godt og vondt. Dette gjelder både voksne og barn.

I boken følger det med en Arbeidsbok som brukes til kartlegging av voksne og ungdom - hvilke mennesketyper vi snakker om. Jeg benytter dette systemet når jeg foreleser på skoler, i bedrifter og i organisasjoner.

Når vi skal rettlede foreldre, lærere, de som jobber i barnehage og i idrettslag, er det helt vesentlig at vi kan gjenkjenne typen barn, derfor kan dette også gjøres i en mindre kartlegging. Et barn eller ungdom kan være tøff, utadvendt og nesten selvgående, mens et annet trenger mye oppbakking, ros og oppfølging for å få til det samme.

Og noe helt vesentlig - de skal kanskje egentlig ikke klare det samme!!

Vi hører også i dag mye om at elever dropper ut av skolen fordi undervisningen ikke når inn til dem.

Alle skal være gode i matte, alle skal ta en master. Hvorfor det?

Mange foreldre blir fortvilet hvis deres sønn eller datter velger yrkesfag - det er på en måte ikke "fint nok". Det er helt fryktelig!

Gjennom 25 år har jeg holdt kurs, forelesninger og foredrag om farger og mennesketyper i ulike sammenhenger. Derfor våger jeg å si at jeg har tilegnet meg en stor grad av kompetanse på dette feltet.

Jeg har derfor lyst til å starte med foreldrekurs dersom det er interesse for det.

Jeg vil i første omgang ta en liten gruppe foreldre, åtte personer, inn på et prøvekurs her i Oslo.

De må kjøpe boken min, som skal benyttes i kursopplegget, og de får kjøpt den av meg til studentpris. I tillegg betale en liten kursavgift.

For at det skal være enkelt for foreldre å få det til, kan vi enten ta det over to kvelder etter arbeidstid, for eksempel fra kl. 18.00 - 22.00. Eller vi kan ta det en hel dag, enten lørdag eller søndag.

Jeg ønsker i første omgang at foreldre til barn fra omtrent 6 år og oppover til 15 -16 skal delta.

Jeg vil også henvise til dette innlegget på mine to Facebooksider, og de som er interesserte, kan sende en e-post til: tove@steinbo-dialog.no, eller gi en tilbakemelding i en kommentar her på bloggen eller på Facebook. Deretter vil jeg kontakte interesserte for å fortelle hvordan prøvekurset blir lagt opp.

Min åpne Facebookside heter Fargene forteller. Er du venn, kan du også benytte den andre.

Kanskje snakkes vi?! Hilsen Tove