onsdag 18. oktober 2017


Ny viktig bok lansert!



Denne flotte boken, skrevet av Marit Andreassen, ble lansert den 27. september.
Marit har lang erfaring med design av butikkonsepter, produktplasseringer og utstillinger.
Boken er utgitt på Cappelen Damm Akademisk, og har hele 399 sider.

Therese Sandem og jeg var invitert til lanseringen på Treider Fagskoler.
Marit Andreassen er fagansvarlig og underviser på linjene Interiør og Retail Designer ved
Treider Fagskoler, Design i Oslo.
Gjennom flere år har hun hentet inn Therese Sandem i NCS - Norwegian Colour Senter og meg for å forelese om farger for elevene ved disse linjene. Det er alltid givende og interessant, da elevene er flinke og lydhøre for betydningen av farger.

Marit har også i kapittel 10 - Farger som virkemiddel - tatt med intervju med oss begge.
Og hun viser i boken til mine beskrivelser av fargene, hvordan de sender signaler og påvirker oss på ulike måter. 
Klart farger er meget viktig i Retail Design!

Det viser også fargen på bokens omslag. Den ser kanskje rød ut på skjermen, men boken er knall-oransje med gullskrift. Hvorfor den fargen er valgt? Fordi oransje er salgsfargen frem for noen - den frister deg nemlig, enten du er klar over det eller ikke, til å kjøpe.

I baksideteksten kan vi blant annet lese følgende:

I "Retail Design. Den fysiske butikken som markedsføringskanal", presenterer og diskuterer forfatteren de virkemidlene som kan benyttes innenfor fagområdet retail design - alt fra markedsundersøkelser og merkevareledelse til utforming og posisjonering av butikklokalet, eksponeringer og spesialeksponeringer.

Retail design favner fag som sosiologi, antropologi og ledelse, så vel som design, arkitektur, salg og økonomi. En retail designer må forstå både detaljistens merkevare og målgruppe, da butikken skal utvikles i henhold til det valgte konseptet og gi en inspirerende opplevelse og enkel kjøpsprosess for kundene.

Utgivelsen henvender seg til studenter innen retail design, salg og markedsføring, og til alle som har interesse for hvordan retail design, med den fysiske butikken som arena, kan skape verdier i samfunnet for forbrukerne.


Boken har hele 17 sider med henvisninger, og er meget grundig og gjennomarbeidet, både av Marit og av forlaget. Så vidt jeg vet er dette den første boken om retail design som er skrevet av en norsk forfatter. Veldig viktig!



Her er et bilde fra lanseringen, med Marit omgitt av tre av elevene fra forrige semester.

Jeg hadde boken med meg og viste den til elever på Westerdals da jeg foreleste der for et par uker siden, og de ble svært begeistret for boken. Jeg har også presentert den for kursdeltagere, som også viste stor interesse.

Jeg ønsker Marit lykke til med boken, og gleder meg til å forelese på Treider igjen i november.
Hilsen fra Tove. 

lørdag 14. oktober 2017

Mer fra Malta - Mdina - tidligere hovedstad.
Den lille øya - mindre enn Mjøsa - har så mye å by på!

Mdina er en av de mest intakte middelalderbyer i verden, med sine trange gater og høye murer.


Vi var på Malta i mai, og jeg har lagt ut flere innlegg. Men enda er det mer jeg ikke har fått vist fra denne fantastiske øya. Du må faktisk reise dit selv for å oppleve alt de har å by på.
Her er noen bilder fra en trang og merkelig by - Mdina - tidligere hovedstad på øya.
Dette er egentlig en befestet middelalderlandsby, og den ligger praktfullt til på en høyde midt på øya.
Ettersom den tidligere var hovedstad, blir den i dag ofte kalt "Gamlebyen".












For meg er det selvsagt artig å se at de bruker mye farger på dører, vinduslemmer etc. I dette huset holder glassbutikken Mdina glass til. Jeg har tidligere lagt ut et innlegg om flott glass herfra.

Som du ser er alt i kalkstein (limestone.) Det samme som nesten alle bygninger på Malta er bygget av. Denne steinen gir en vakker stemning, da den går fra varm beige/gul og til rosa. Men dessverre - mye trenger restaurering. Steinen kan være svært porøs. Men Malta er ingen rik øy. Turistnæringen er det viktigste, ca. 2 millioner turister hvert år. Men inntektene holder ikke til alt som skulle vært gjort. Men sjarmerende er det.














I Mdina er det luksuriøse palasser som ble bebodd av maltesiske adelsfamilier. Men ettersom disse trenger sårt til forbedringer, er det få som bor der i dag, de har ikke penger til å gjøre utbedringer. I 2011 bodde det kun 239 personer i byen.






















Jeg kjenner ikke historien til disse husene, men kan se for meg kvinner komme ut i flotte kjoler og hatter for å delta på ball.















Eller kanskje skulle de til gudstjeneste i kirken.
Vi tittet inn i en fantastisk kirke, og det var faktisk bryllup der da vi var der. En mengde gjester.

Det var også mye flott smijernsarbeide på balkongene og dørene.













Smale gater, men her ser du likevel parkerte biler, det forundret meg. Det sies nemlig at "biler kun er unntaksvis tillatt".  Byen blir kalt "Den stille byen", da det ikke er biltrafikk. Men flere steder sto det parkerte biler. Du ser det på flere av bildene, selv om jeg har redigert bort mange. Dette bør stoppes for å bevare byen!











På bildet over til høyre, står mange biler, som du ser. De venter på brudepar og bryllupsgjester. Det er vel et unntakstilfelle?













Vi titter inn i en elegant restaurant i en av gatene, før vi forlater Mdina.
Ved utgangen står et gammelt, vakkert tre, med en stamme som har blitt til et kunstverk.
Vi sier takk for oss. Hilsen Tove.

tirsdag 3. oktober 2017

Naturen er fantastisk - ingen ting er tilfeldig - alt henger sammen!
Farger er naturens sterkeste signalsystem, og farger betyr nesten alt! Også i fuglenes verden.


På fjellhytta har jeg hatt utrolig mange rørende og hyggelige opplevelser der fugler er involvert. Men også noen sørgelige.


Men min mann og jeg har stor glede av bare å se på alle disse fuglene som holder til på terrassen.
Og de har jo så mange flotte farger, har ulik størrelse og oppfører seg ulikt.











Dompappen er ofte  der om vinteren, men stikker også innom høst og sommer.
De ulike meisene er her hele tiden. Kjøttmeisene er lett gjenkjennelige med sin gule farge, men det er også mange forskjellige meiser i grått, hvitt og sort. Og selv om jeg er lei minimalismen ellers i samfunnet, er disse fuglene vakre, selv med fravær av farger.













For to uker siden var vi på fjellet, og plutselig smalt det.
En spettmeis hadde fløyet rett inn i terrassedøren, og lå på gulvet, og det er slett ikke første gangen.
Jeg gikk ut og løftet den opp i hånden, der den lå helt stille, selv da hånden var åpen. Jeg kjente hjertet banke, men den roet seg.
Så satte den seg opp på fingeren min, men ville ikke fly - tror den ville prate med meg. Langt om lenge fløy den.
Men så kommer noe merkelig. Spettmeisen pleier ikke å plukke mat fra gulvet ut fra det vi har sett. Men et par timer etter denne hendelsen, ropte min mann på meg, jeg måtte komme. Da satt den samme fuglen, så det ut som, helt rolig på samme stedet på terrassen. Jeg satte meg ned og snakker med den - kom den for å si takk for hjelpen? Merkelig var det. Den så ikke redd ut.

Her er enda et eksempel på en som har roet seg i hånden min etter å ha truffet ruta. Denne gangen er det en kjøttmeis.
Og den mest fantastiske opplevelsen med fugler har jeg hatt med kjøttmeiser.
En fuglekasse, som vi har hengt opp bare to-tre meter fra terrassen, ser du under. Den må med, for det er i den, og rundt den, historien utspiller seg, som for meg var helt utrolig.


Vi hadde oppdaget at et kjøttmeis-par hadde tatt bolig i kassa, og at hun hadde lagt egg. Han fløy frem og tilbake med mat til henne.
Så oppdaget vi at begge fløy frem og tilbake - med andre ord - det var fugleunger i kassa. Men hvor lenge de ville bli der, var ikke lett å si. Min mann måtte reise, men jeg ble igjen. Matingen fortsatte, og jeg holdt øye med fuglekassa hele tiden.
Torsdag ettermiddag den 30. juni 2016 så jeg et lite hode innenfor åpningen, men ingen ting skjedde.
Fredag morgen 1. juli våknet jeg tidlig, og fikk en følelse av at noe ville skje. Merkelig. Jeg fant frem en liten kikkert, og satte meg foran terrassedøren. Så - bare etter fem minutter fikk jeg oppleve noe helt fantastisk. Fire fugleunger fløy ut av kassa. Ikke nølende og forsiktig, men i full fart, en etter en. Var det flere? En av de voksne fuglene kom tilbake og hang seg i åpningen en liten stund, så fløy fuglen bort til det store grantreet dit ungene hadde fløyet. Det gikk et halvt minutt til - så kom tre unger til! Men da var det slutt. Tenk å få oppleve dette. Jeg har snakket med fuglevenner som aldri har fått oppleve noe lignende. Hadde jeg sovet videre, ville det vært for sent!
Jeg glemmer det aldri! Dessverre gikk det for raskt til at jeg fikk fotografert eller filmet.














Noen fugler til, før jeg kommer til en trist hendelse. Er ikke sikker på hvilke fugler dette er, for her jeg nå sitter og skriver, har jeg ikke fuglebøkene. De ligger på hytta.

Men den vakre, store fuglen her til venstre er en nøtteskrike.
Den pleier å være veldig engstelig, men en av dem ble utrolig modig i år, så det ble vanskelig for de andre fuglene. Den tok all maten.
Synd å jage den, men vi måtte det noen ganger for at de andre også skulle få litt mat. Den er usedvanlig flott og vakker. En helt spesiell blåfarge, som synes på lang avstand.

En fugl vi har hatt stor glede av er Lavskrika, eller Raudskjæra, som den også blir kalt. Den tilhører kråkefamilien, men er relativt liten. Mindre enn nøtteskrika, som er i samme familie. Mange kjenner ikke denne fuglen, men den er tillitsfull og koselig, og er ikke redd folk. Tvert i mot, den oppsøker ofte mennesker.


I alle år på fjellhytta har den vært en fast gjest, men det siste året har vi ikke sett den så ofte.
Vanligvis er disse fuglene svært tillitsfulle, og kan nesten sette seg på hånden for å få mat, men ikke i år. Kan det være nøtteskrika som har skremt den?
Tømmerhoggere og andre skogstravere har kalt denne fuglen for "kompis", ettersom den har satt seg like i nærheten, kanskje helt oppe på sekken, når nistematen blir pakket ut.
Den er veldig vakker i sin drakt av grå-beige, brunt og oransje/rustrødt. Beige på brystet, mer grå oppå.















Den trives i grantrærne, og gjemmer mat til vinteren. Limer maten fast med spytt. Det kan være bær, insekter og frø, og de spiser poteter og matrester når jeg legger ut det. Den spiser også sopp, og noen ganger ruser den seg på giftig fluesopp. Da blir den kranglete og bråkete.
  
Den hamstrer også fjær, dun, hår, skjegglav og bark. De må virkelig polstre kvistredet for å tåle kuldegradene, for hekkesesongen kan starte allerede i mars. De legger  3 - 5 egg.  Et lavskrikepar holder sammen hele livet, og de holder seg i sitt faste område.


Så til det triste. For også den har truffet vinduet. Det skjedde i fjor høst, og jeg måtte selvsagt ut for å se om jeg kunne hjelpe. Men dessverre - denne gangen var det ingen ting jeg kunne gjøre. Den hadde brukket nakken. Jeg felte en tåre da. Hva skjedde med maken? Kanskje det også var en grunn til at de ikke kom så ofte i år - en fugl hadde dødd på vår terrasse.


Jeg la den forsiktig under det store grantreet, pyntet med en kongle og litt blåbærlyng.
Kanskje noen ville ta avskjed med den?!

Som sagt - vi har stor glede av fuglene enten det er vinter eller sommer. Og vi har flere arter på besøk, som jeg ikke har vist her.


Klart jeg måtte kjøpe et av disse håndmalte vinglassene med kjøttmeiser på, til hver av oss, De bruker vi på hytta.
Det er malt av en av de "kreative dølene" på Ringebu. Dessverre husker jeg ikke navnet.
Hilsen fra Tove.

fredag 29. september 2017

Vakre bilder - Viktige sitater og leveregler
Del 2

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg der jeg viste dere vakre malerier fra Marokko.
De fleste bildene hadde visdomsord/sitater påmalt.
De hang rundt om på db SanAntonio Hotel på Malta, der vi bodde under vårt besøk.
Her kommer noen flere.


Life is the farce we are all torced to endure. A. Rimbaud.



Never regret yesterday. Life is in you toay and you make your tomorrow. R. Hubbard


Dette bildet har ingen tekst. Men det er vakre farger og et nydelig motiv.
Det fortjener å være med.


Dette bildet har heller ingen tekst, men jeg synes også det fortjener å være med.
Vakkert motiv, intrikat mønster - rolige farger.


Can anyone remember love?
It's like trying to summon up the smell of roses in a cellar.
You might see a rose, but never the perfume. A. Miller


Beauty is not in the face; beauty is a light in the heart. K Sid?

Det siste maleriet hang slik til at jeg måtte ta det på skrå. Synd, men det er så vakkert, så jeg ville gjerne vise det. Jeg er ikke sikker på hvem sitatet er hentet fra - det ser ut som K. Sid.

Håper maleriene har gledet deg. Vakre farger - og det er utrolig mange detaljer og intrikate mønstre i disse maleriene. Her ligger mye symbolikk som vi ikke forstår.

I det forrige innlegget skrev jeg at ingen kunne fortelle meg navnet/navnene på kunstneren/kunstnerne. Jeg skulle ønske jeg visste det.
Skulle gjerne hatt et eller to av disse hjemme. Hilsen Tove.

PS. Hvis du vil se det første innlegget, kan du søke på Malta eller San Antonio Hotel, i kolonnen til høyre.

lørdag 23. september 2017

Ringebu bibliotek
Nytt, flott bibliotek ble åpnet i Ringebu mandag 18. september.


Heldigvis ble bygget ikke malt grått. Det er malt i en dyp grønn farge.
Ikke så lett å se på bildet - lyset spiller oss ofte et puss - men fargen er fin, og passer godt her i Ringebu og Gudbrandsdalen. Det gjør ikke grått!
Ringebu kommune har kjøpt hele bygget. Biblioteket ligger i 1. etasje, mens det i 2. etasje er blitt et innovasjonssenter. Her kan man for eksempel leie lokaler.

Vi har en liten, hytte på fjellet, på "baksida" i Ringebu. Jeg har brukt biblioteket mye, og ønsket derfor å være med på åpningen. Jeg skal vise dere bilder derfra, men ettersom jeg glemte fotoapparatet, måtte ta bilder med mobilen, og lyset på scenen var farget, ble bildene ikke gode. Derfor velger jeg først å vise dere bilder jeg tok i dagslys to dager senere.










Som du ser er det god plass her. Kjempefint for ulike arrangementer som er planlagt fremover.                                Som det står i brosjyren:
Biblioteket skal være et faglig og kulturelt kraftsenter gjennom inspirasjon, opplevelse, oppdagelse og opplysning, og gi trivsel, læring og kunnskap.
Her vil både barn og seniorer få oppleve mye hyggelig.

Klart at jeg var spent på fargene. Her viser det seg å være flere farger, både på vegger, reoler og gulv. Gulvet over ser gyldent ut p.g.a. lyset, men det er lys grått. Når det er lyst ute, blir fargene behagelige. Men i kveldslys, og når det er mørkt utenfor vinduene, blir den grønne fargen i mørkeste laget. Den blir nesten sort. Heldigvis er det valgt lyse gulv i mesteparten av arealet, men det er også mørkere grått andre steder.

Her i inngangspartiet kan du se at den grønne fargen er mørk.
På litt av bokreolen, som du ser på det første bildet over, er grønnfargen veldig behagelig. Man skulle nesten ikke tro det var samme farge, men det tror jeg det er.




På bildet til venstre ser fargen mørke grå ut, og bakveggen til høyre ser sort ut. Men der er vindusveggen hvit, noe som gir lys.

Begge disse bildene ble tatt om kvelden.
Artig med denne plassen, hvor man kan sitte.
Tror det er journalisten fra GD, som allerede har begynt å skrive fra åpningen.








De to tekstutsnittene du ser her, er fra de mørk grønne veggene, blant annet på endeveggen du ser på bildet nummer tre. De to jeg har plukket ut, er hentet fra bøkene til Lars Mytting. Hvorfor ble hans tekster valgt? For han er en av Ringebu kommunes store sønner. Han vokste opp på "baksida" i Fåvang, som er tettstedet som ligger en mil lenger sør. "Baksida" er betegnelsen på den venstre siden av Gudbrandsdalen når du kjører nordover. Fjellene her går helt opp mot vel 1200 m.o.h., og der oppe ligger bl.a. Kvitfjell-løypa, som ble klar til OL i 1994. Og bakgrunnen for at dette området er blitt kalt "baksida", er at den bebyggelsen som ligger nedover fjellsidene her, ligger i skygge. Mens bebyggelsen på høyre side, ligger i sol til langt på kveld.
Men vår hytte ligger her oppe, og kommer du høyt nok opp, er det også sol her fra morgen til kveld! Det beste stedet i verden for meg! Jeg vil kalle den "forsida"!

Da jeg kom inn  på biblioteket to dager etter åpningen, ropte biblioteksjefen, Ellinor Brænd på meg. Etter å ha benyttet det gamle biblioteket siden vi kjøpte hytta i 1993, er vi blitt ganske godt kjent, og hun har mye av æren for at dette nye, flotte biblioteket nå er åpnet.
Grunnen til at hun ropte på meg, var at en av de faste leserne akkurat da ville låne min bok, Fargene forteller. Litt av et sammentreff! De hadde snakket om fargene, og denne damen ville gjerne lese mer om temaet. Veldig hyggelig.

Men det er flere sammentreff her, som jeg må fortelle dere. Jeg jobbet som presseansvarlig for Damm Forlag for noen år siden, (før det ble CappelenDamm) og da var Lars Mytting redaksjonssjef i Damm. Da jeg senere skrev boken min, var det han som sa ja til utgivelse. Da jeg fikk en god klem på åpningen, lurte han på hva som hadde ført meg dit, og jeg fortalte at nå var det jeg som i perioder bodde på "baksida". Da lo han godt.
Det var bokbad med Lars Mytting på åpningen, du vil se bildene lenger ned.
Romanen Hestekrefter var hans debutroman, og ble en av de mest solgte debutromaner gjennom tidene. Så kom boken Hel ved, som virkelig traff oss nordmenn, og etterhvert er den også oversatt, og solgt til flere land. Romanen Svøm med dem som drukner, er helt fantastisk. En av de beste bøker jeg har lest. Lars Mytting har nå solgt ca. en million bøker!

Men før bilder fra åpningen, vil jeg vise glade jenter, som har fått så flott bibliotek. De var her med sin lærer på onsdag formiddag, og jeg fikk ta bilde av dem i en lys grønn hjørnesofa i det innerste rommet.
Her er også andre farger hentet inn, som du ser. Den mørke grønne på en vegg, men på den andre en varm farge, som er vanskelig å beskrive i lyset som er her. Gulvene her inne er mørkere grå, og småbordene er rød-brune.


Men lenger fremme i biblioteket, finner vi en hvit vegg og lysere gulv. Og her fikk jeg først ta et bilde av tre av de samme jentene.










Og i en nisje i veggen, skrått over
den hvite veggen, har en annen jente lagt seg godt til rette for å lese en bok. Morsom idè! Men hvilken farge er det på denne veggen?
På dette bildet ser den blå ut, men her må lyset fra de store vinduene virkelig ha lekt med fargen, for jeg mener å huske at veggen er grønn. Dette må jeg undersøke. Men jeg ville gjerne ha med bildet, da jeg synes denne lille alkoven er morsom.
Den lys grønne fargen du ser i alkoven, fant jeg igjen på veggen rett i mot da vi kom inn i biblioteket. En god og behagelig farge.











På en veggflate, tror det er før vi kommer til den lys grønne sofaen, finner vi igjen denne fargen. Jeg vet som sagt ikke riktig hva jeg skal kalle den, for igjen må jeg skylle på lyset som tryller med fargene. Men kanskje kan jeg gjette på NCS-kode S 3030-Y90R? NCS systemet brukes av arkitektene når de skal sette sammen farger, og er standard i flere land. I systemet er det 1950 fargekoder. Jeg foreleser innimellom om farger sammen med Therese Sandem i NCS. Jeg om fargepsykologi og hun om dette flotte systemet, og fargeatlaset er helt uvurderlig.
Bakveggen i den lille nisjen til høyre, har samme farge, men ser mørkere ut. Her er det mørkere grå gulv.



To bilder til før jeg går over til de bildene fra åpningen. Til venstre et bilde inne blant bokhyllene, som her fremstår som grå. Og et bilde fra det store rommet, som ligger ut mot gaten. Gulvet her er egentlig lys grått, som på bildet til venstre.
Jeg håper arkitektene vil se dette innlegget, og kommentere fargene, som jeg ikke har klart å få frem på disse bildene. Det er flere enn meg som er interesserte i farger, og som leser denne bloggen!
Og dette innlegget handler derfor både om Ringebu bibliotek, og om hvor vanskelig det er å velge farger til et interiør.
Jeg sier når jeg foreleser at: fargene forandrer et rom - men lyset forandrer fargene.
Derfor - når du skal ta ut farger til et interiør må du se fargene i ulikt lys. I et rom som vender mot nord blir fargen annerledes enn i et rom som vender mot syd. I tillegg har vi dagslys, ettermiddagslys og kveldslys - og selvsagt ulike typer elektrisk lys inne. Veldig vanskelig. Det er dette innlegget et godt bevis på. Da trenger vi å kunne lene oss til NCS-kodene.

Når jeg nå går over til den storslagne åpningen av biblioteket, får dere et godt eksempel på farger og lys. Det var satt opp en liten scene i det ene hjørnet, og her var det farget blått lys. Alt blir forandret. Se selv!














Her holder biblioteksjef, Ellinor Brænd velkomsttalen - en tale som tydelig kommer fra dypet av hennes hjerte. Og deretter er det ordfører Arne Fossmo sin tur. Dessverre, litt gjemt bak mikrofonen.












Ellinor blir overrakt blomster, og så blir snoren klippet. Ringebu bibliotek er offisielt åpnet!













Arkitektene Liv Fjerdingrein og Anne Dahlen fra RAM Arkitektur AS, ble også overrakt blomster, og takket for et godt utført oppdrag. Det samme ble Per Kristian Simengård, som hadde vært helt uerstattelig i hele byggeprosessen. Uansett hvilke problemer som oppsto, så løste han dem, og det raskt, fortalte Ellinor.














De neste på talerlisten var Tone Nyseter, leder av Oppland fylkesbibliotek, og Kyrre Dahl, fylkeskultursjef i Oppland fylkeskommune. Her var det bare godord å høre.


Så var det tid for "rosinen i pølsa" - Bokbad med Lars Mytting. Og han ble intervjuet av bademester Olav Brostrup Müller. Det var virkelig en feststund!












Høydepunktet ble da Lars leste litt fra et manus, som antagelig blir en ny roman. Og selvsagt fikk de også blomster.


Det hele ble avsluttet med en liten konsert med Vemund Moss og Tormod Haug, som har spilt sammen i Hercules siden 2003. De spilte både egne og andres materiale. De har spilt både i inn- og utland, og de har også plateutgivelser bak seg.

Så var det servering av deilig tapas og boblevann til de fremmøtte. Tror det var hele 200 personer med på åpningen. Alle veldig fornøyde.












Etter å ha sett bildene fra åpningen forstår dere sikkert hvorfor jeg ikke startet med dem. Det fargede lyset på scenen var sterkt, og hadde du sett disse bildene først, ville det ødelagt for bildene jeg har vist fra biblioteket.
Jeg gleder meg til mitt neste besøk i Ringebu, da blir det besøk på biblioteket!

PS. Jeg har laget flere innlegg om Ringebu her på bloggen, og dem finner du ved å søke i kolonnen til høyre.
Er du på disse kanter, ikke kjør forbi, men ta en stopp. Flotte forretninger, hyggelige folk - og nå også et kjempefint bibliotek! Hilsen Tove.