torsdag 17. august 2017

Minst 414 norske eplesorter!

Foto hentet fra Egge Gård.
I forbindelse med registrering av eplesorter for Nordisk genbank i 1981, ble det utarbeidet en liste over 414 navn på gamle, norske eplesorter. Dette sto å lese i Norsk Hagetidend. Likevel mener noen at det er enda flere eplesorter.


For meg ser eplene til venstre ut som eplene fra Egge Gård. Jeg er ikke sikker. Dette treet står i vår hage.

Jeg har alltid hørt at epletreet hos oss er av sorten Torstein. Men sikker er jeg heller ikke på det. For når jeg ser på nettet ligner det veldig på et eple som heter Ingrid Marie.

Det som jeg kaller Torstein er et svært holdbart eple. Det modnes sent, og holder seg i kjelleren til januar/februar. Hvis du koker eplemos av det, får mosen en fin, rosa farge.

Er epler sunt? Eplene er ikke de beste kildene til fargestoffer. Bortsett fra et tynt skall, er de hvite tvers gjennom. Og vet du hvorfor eplene flyter når de legges i vann? Det skyldes at 25 % av volumet består av luft. Nå vet du det! De er heller ikke de beste kildene til vitaminer og mineraler.
Men - hvis du spiser eplene med skallet på, treffer du et viktig reservoar av flavonoider, inbefattet quercetin. Og i laboratorieforsøk har quercetiner vist en mengde helsebringende egenskaper.
Det gjelder uansett fargene på eplene.

Det hevdes at eplet kommer fra Asia. Men amerikanerne har hatt et kjærlighetsforhold til epler helt siden John Chapman - bedre kjent som Johnny Appleseed - reiste rundt på kontinentet i begynnelsen av 1800-tallet, og plantet eplefrø.
Da de første nybyggerne flyttet vestover, var nyplantede epletrær et tegn på at de tenkte å slå seg ned i området. for godt.
Utsagnet "An apple a day keeps the doctor away", er bare en moderne versjon av et gammelt ordtak fra 1500-tallets Devonshire i England. Der sa de: "Ate an apfel avore gwain to bed. Makes the doctor beg his bread." Hentet fra  boken "Fargedietten".



Jeg tror de grønne eplene i forgrunnen er av sorten Granny Smith.
På nettsidene til frukt.no, står det en morsom historie



"Det sies at Granny Smith ble funnet som en mutasjon i hagen til en bestemor Smith i Australia. Det selges nå over hele verden, og er verdens mest populære grønne eple. Det har sprødt, hvitt fruktkjøtt med en syrlig aroma". Det er holdbart.

Foto av Synøve Dreyer - Frukt.no
På nettsidene til frukt.no finner du mange fine oppskrifter og gode råd En av dem følger med bildet over:
"Dersom du glemmer at eplemosen står og koker, oppstår noe magisk. Nemlig eplesmør!
Kjempegodt som pålegg på brødskiva, som kakefyll og som en hjemmelaget gave."

Foto av Synøve Dreyer - Frukt.no.
På Frukt.no skriver de også under det bildet du ser over, at det er gøy å lage ekte glasserte epler.
Men det er lett å brenne seg, for sukkersirupen er varm. Dette er ikke noe for barn å gjøre på egenhånd! Men det smaker sikkert nydelig!


I 1997 utkom det en virkelig festlig bok om mat på forlaget Hilt & Hansteen. Jeg var presseansvarlig der på den tiden, og fikk møte forfatteren - Kirsten Santelmann.
Boken heter Mat for kroppen, føde for sjelen. Undertittelen lyder: "En kulinarisk reise gjennom verdensdeler og kulturhistorie, vitaminer og mineraler."
Hvis ikke du har denne boken, eller har lest den, så håper jeg du kan låne den på biblioteket. 
"Kirsten Santelmann har prøvesmakt seg gjennom de fleste verdensdeler, og er en ivrig bruker av kjerringråd fra inn- og utland", står det bl.a. i baksideteksten.

Jeg tar med følgende oppskrift fra denne boken:
"Epletrøst.
1-3 epler (alt etter hvor vanskelig verden er) vaskes og kjernehuset fjernes. Så fyller du hullet med en godt sammenrørt blanding av alt som godt er; rosiner, mandler, kanel, smør, honning.....
Trøsten stekes i 15 minutter ved 200 grader.. Du kan spise den med krem, med is, eller hvis du virkelig trenger til trøst, med vaniljekrem.... Verden bare må se lysere ut etter dette!"


En ting er det med eplene som vi gjerne har villet forandre. Det er at snittflaten på eplet blir brun når vi har skåret eller bitt i eplet. Det får også brune flekker hvis det faller ned eller vi behandler det uforsiktig. I A-Magasinet  for to år siden kunne vi lese at amerikanske myndigheter hadde godkjent en genmanipulert eplesort, der fruktkjøttet ikke blir brunt.
Jeg har ikke hørt om dette senere. Og ærlig talt - vil vi ha genmanipulerte epler?!


Men hvorfor skriver jeg om epler i denne bloggen, som handler om fager, når det ikke er noe særlig fargestoff i epler? Det er ikke mye som er vakrere enn en eplehage, eller et fat med epler i ulike farger. Og i alt som er vakkert ligger spiren til god helse. Husk det!


Og når det smaker godt i tillegg, som denne eplemosten - Liereple - fra Egge Gård, er det grunner gode nok. Hilsen Tove.

fredag 11. august 2017

Farget glass - jeg elsker det!
Vakkert glass i fantastiske farger fra Mdina Glass i Mdina på Malta.


Jeg vender tilbake til Malta. Og i dette innlegget vil jeg vise deg glass i fantastiske farger fra
Mdina Glass.
Jeg har ikke lagt ut innlegg fra den vakre byen Mdina, men det kommer. Gled deg!


Jeg synes dette er lekre fargekombinasjoner.
Hvilke signaler sender disse fargene? Ja - for farger sender signaler, i tillegg til at de påvirker oss på et dypt underbevisst nivå. Når det gjelder så små fargeflater som her, er det selvsagt signalene som er viktigst.
Det blir annerledes i et rom for eksempel, med sterke farger på veggene.













Her ser du bygningen der forretningen/galleriet er. Og når du ser hvor mange mennesker som er utenfor, forstår du sikkert at det også er mange i butikken. Derfor blir det vanskelig å ta gode bilder, men du får forhåpentligvis et inntrykk av hvor vakkert dette er.




Hvilke farger du liker kan fortelle mye om deg. Har du noen gang tenkt den tanken?
Ikke alltid, men ofte er det slik at den fargen du liker minst kan være den du trenger mest!
Høres sikkert merkelig ut, men det har noe med dine egenskaper å gjøre.











Som du vet har farger en mengde ulike nyanser. Her er en lysere nyanse av blått enn de sterke blåtonene du ser over.
Her kommer selvsagt smak og behag også inn i bildet.
Dessuten påvirker sterke farger oss mer enn dusere nyanser.


Her er mange vakre farger og nyanser. En vase alene kan gjøre seg, men flere av samme slag kan kanskje virke litt rotete? Her handler det igjen om smak og behag.



Oransje sender signaler om glede. Det er livsgledens farge. En oransje fargeklatt gjør underverker!


Oransje sammen med en lys grønn. Hva synes du om den fargesammensetningen?


Her ser du mørkere varianter av oransje, nesten rød-brune, sammen med blant annet gult og hvitt - og også klart glass.


Jeg liker mange ulike farger, det avhenger av hva fargene skal brukes til.
Er det i klær eller interiør - eller som her - farger på pyntegjenstander?
Jeg synes de sterke fargene på gjenstandene under er morsomme, men jeg falt for de vakre gjenstandene over, i dusere fargetoner. Skulle gjerne hatt en av dem. Men når man er blitt så gammel som meg, har man allerede så mange ting man er glad i, så det er ikke bare å skifte ut med nytt.
Det ligger mye minner i tingene våre!



Jeg avslutter med to bilder av de mest fargesprakende gjenstandene. Morsomme er de.
De vil pynte opp i et minimalistisk interiør.

Hvis du synes det er gøy med farger, og du ønsker å lære mer om dem, og hvorfor ulike mennesketyper reagerer ulikt på farger, vil jeg anbefale kurset om fargepsykologi, som arrangeres av NCS i Norge. Jeg vil på kurset lære dere om fargepsykologiens mysterier, og om ulike mennesketyper.
Therese Sandem vil fortelle dere om NCS-systemet, og blant annet hvorfor dette systemet er så nyttig når dere skal velge farger som passer sammen i et interiør.
Gå inn på nettsidene eller Facebooksiden til NCS, og les mer om kurset som arrangeres den            17. oktober i Oslo. Dette er et heldagskurs.
Ta med ektefelle, venn/venninne, så kan dere fortsette å dele fargekunnskaper i etterkant.
Ikke glem at farger er like viktig for menn som for kvinner!
Hilsen fra Tove.


lørdag 5. august 2017

Om elefanter i Thailand - Del 2.

Jeg fortalte i forrige innlegg om at elefanter kan lære å male.
De kan også lære seg å ha turister på ryggen og ta dem med på ridetur.
Vi har vært blant disse turistene.



Etter at vi hadde sett en elefant som kunne male, fikk vi hilse på flere elefanter, og fikk lov å gi dem litt godsaker. Det satte de pris på.


Vi spaserte rundt på området, og så denne flotte elefantmoren med sitt lille barn.
Klart den burde vært ute i det fri, men begge så ut til å bli tatt godt vare på.

Men så skulle vår gruppe ut på ridetur, dette sto allerede i programmet.
Hadde jeg lest artikkelen i Aftenposten den 25. mars i år, så ville jeg kanskje unnlatt å ri.
Men kors på halsen, jeg så ikke at noen av elefantpasserne var brutale mot elefantene.



Vi satt to og to på elefantene, og vi var mange i følge.
Det ble en fin ridetur, og vi var ikke redde. Elefanten vi red på var rolig og godlynt.

Han som var ansvarlig for vår elefant, var en kjempehyggelig og vennlig kar. Han snakket også bra engelsk, så vi kunne kommunisere. 

                                                                  

Ikke en eneste gang trengte han å plage den med kroker eller lignende for å holde kontrollen.
Det ville jeg ikke likt. Dette gikk fredelig og fint for seg.
For det meste gikk "kuskene" ved siden av elefanten, slik du ser på bildene over, men her sitter han foran oss på elefantens nakke.

Men i Aftenpostens artikkel sto det å lese at mange elefanter plages mye for å lære.
Det er ikke hyggelig lesning. Som det står i artikkelen, så "er det kanskje lett å glemme at
hverken ridning eller det å male er naturlig for en elefant". Selvsagt forstår alle at det å male ikke er naturlig for en elefant, og at ting som skal læres må trenes på. Men at mange av disse fantastiske dyrene har vært plaget mye, er ikke bra. Selvsagt er det også vondt å lese at de må fjernes fra moren og fra flokken mens de er små for å lære, og det er ikke greit.
Det får meg til å tenke på hester som også må trene mye for å ha ryttere på ryggen. Er det like ille? Hunder må også dresseres, og mange elsker det. Kan det samme gjelde for elefanter?
Ikke vet jeg, men det blir ikke flere rideturer på elefanter for meg.

Selv om det i Thailand var flotte farger over alt, handler ikke dette innlegget om farger.
Men jeg ville gjerne følge opp forrige innlegg - om elefanten som malte mitt bilde.
Jeg tar det igjen i neste innlegg. Hilsen Tove.









                          





mandag 31. juli 2017

Hva elefanter kan læres opp til?

Enten du tror det eller ei kan de lære å male.
Dersom jeg ikke hadde sett det selv, med egne øyne, da vi var i Thailand for fem år siden, ville jeg nektet å tro det.











Jeg synes faktisk dette er et vakkert maleri. Jeg måtte bare kjøpe det etter å ha sett elefanten male det.
Det var selvsagt ikke elefanten som valgte de vakre fargene, men med malerkosten i snabelen malte den bildet.
Du ser at maleriet har ekthets-stempel, og oppe til høyre ser du et nærbilde av stempelet.

La meg bare fortelle at elefanter har dårlig syn, men en meget godt utviklet luktesans.
Men selv med en begrenset synsevne, og manglende fargesyn, har det vist seg at elefanter reagerer sterkere på fargen rød enn på andre lysere fargetoner. Og dette skjer selv om de ikke kan se rødt slik vi gjør, bare som en nyanse i forhold til andre farger. I en studie viste det seg at når elefantene fikk øye på røde plagg, reagerte de med større aggressivitet enn når de ble eksponert for andre lysere fargevarianter. Dette kunne jeg lese på forskning.no.

Dette forklarer kanskje litt om hvorfor blinde kan "føle/se" farger. Vi vet enda alt for lite om fargenes sterke påvirkningskraft, derfor er farger så spennende, og så viktig!













Her ser du elefanten før den starter å male, og på bildet til høyre har den malt de grønne bladene.
Ikke så lett å se på dette bildet at det er den som maler, men se videre.



Det er helt fantastisk! Hvordan vet elefanten hvor den skal sette penselen for å male blomsten?
Jeg vet ikke. Men det var ganske så utrolig å kunne se det selv.


Det var ikke bare den ene, men to, tre andre elefanter som også hadde lært seg kunsten.
Maleriene ble hengt opp i et galleri på området, og det var utrolig mange flotte bilder der.
Men jeg valgte det jeg hadde sett bli malt, selv om det grønne treet også var flott.

Et avlangt, stort maleri var solgt for mange tusen kroner. Jeg kan dessverre ikke huske sikkert hva jeg ga for mitt, men jeg tror det var kr 600,-. For meg er det verdt det. Alle maleriene fikk stempel før de ble utlevert.
Her ser du nærbilde av penselstrøkene. Dessverre skinner det i glasset, så det er litt utydelig, men du får sett det litt bedre. Jeg har, som du ser over, rammet det inn, men ettersom det underlaget elefantene malte på ikke er så tykt, har jeg lagt glass over for å beskytte det.












Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har lagt ut disse bildene tidligere, jeg la etter vår reise til Thailand ut flere innlegg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det ble vel for mange innlegg der og da - jeg hadde nettopp startet denne bloggen. Så glemte jeg det bort, selv om jeg ser på bildet hver dag.

Men i mars 2017 var det en stor artikkel i Aftenposten om elefantene i Thailand, og jeg ble virkelig lei meg da jeg leste den. Hvorfor? For der gikk det frem at det å lære elefanter å male, og lære dem å ri med turister på ryggen ikke er bra. Mange elefanter må lide mye for å lære dette. Det var ikke vi klar over.
At det må læring og dressur til, forstår alle, slik lærer vi også opp hunder og hester, men vi er ikke slemme mot dem. Men selvsagt burde alle ville dyr få leve i frihet.

Jeg vil likevel dele flere bilder av elefanter med deg i neste innlegg. Hilsen Tove.



torsdag 27. juli 2017

Fargestoffer i bær og frukt.

Kom deg ut i skogen og i hagen og plukk bær! De naturlige fargestoffene i frukt og bær er noe av det sunneste du kan spise!

Jeg har skrevet om dette flere ganger tidligere, men vil minne deg på det igjen. Dessuten har nye lesere kanskje ikke sett det.

Jeg fant for noen år tilbake plutselig en busk med gule bringebær. Det har jeg ikke sett siden, selv om jeg har lett på samme sted. De smakte som de røde.



Men som vi alle vet er bringebær som regel røde. Bringebær tilhører rosefamilien, og det forklarer hvorfor de vokser på stikkende, småtornede busker.

Bringebærene er blant de ypperste antioksydantrike matvarene.
De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbær har - men bringebærene har 50 % mer av den!
De inneholder også store mengder C-vitamin og folat, for å nevne noe.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde!














Men de bærene du ser over, er nok gamle hagebær, som bare har blitt stående fra gammelt av.
De er kjempestore, og det var mengder av dem. Men dessverre, her fikk jeg ikke lov å plukke.
En sint dame ba meg forsvinne, selv om ingen plukket bærene. De sto på en ubebygget tomt som jeg aldri hadde sett noen på, og ingen plukker alle bærene som er der. Det var bøttevis!
Det måtte vel være bedre at jeg plukket dem, enn at de falt av og råtnet!? Veldig synd!

Men vi fant mye villbringebær et annet sted. Egentlig litt uventet da det har vært veldig tørt i år, og mange steder har bærene tørket inn eller er bitte små. Til nå i sommer, har min mann og jeg allerede plukket 20 liter villbringebær - men de er selvsagt røde.


De fleste steder er det vel for sent å plukke markjordbær, men blåbærene er nå modne mange steder i Norge. Jeg var i skogen i Oslo i dag for å se om det var blåbær og om de var modne.
Det var ikke veldig mye bær i skogen hos oss, men de var passe modne og smakte deilig.
Jeg skal opp å plukke bare regnet gir seg.

For det er ikke bare de røde bærene som er sunne.
Jeg har tidligere skrevet om hvor kjempesunne krekling og blåbær er, og jeg vil legge til bjørnebær.

Av alle farger er den grønne og den blå fargen de mest beroligende. Blå himmel og blått hav virker beroligende på hele organismen. Slik er det også med de blå og indigo matvarene, som virker dempende på stresset fra de frie radikalene.
Ved Tufts University har man sett at de blå matvarene tilintetgjør flere frie radikaler enn noen annen mat.
Blåbær og bjørnebær er klare vinnere, og hadde de tatt med krekling i forsøkene, ville nok dette bæret også vært i samme kategori.

Jeg gjentar ikke i dette innlegget alt jeg har skrevet før om de utrolig sunne stoffene disse bærene inneholder. Til høyre, langt nede i bloggen finner du et lite felt der du ved å skrive inn stikkord, vil få opp eldre innlegg om dette. Eksempelvis om blåbær og bringebær.
Jeg skriver dette for å motivere deg til å plukke bær! Hilsen Tove.







fredag 21. juli 2017

Vakre bilder - Viktige sitater og leveregler.
Jeg vil ta dere med tilbake til dbSanAntonio Hotel på Malta.
Jeg ble veldig begeistret for de spesielle maleriene som hang rundt på hele hotellet. Jeg fikk vite at de kom fra Marokko.
Selvsagt måtte jeg fotografere, og da jeg så nærmere etter, var det malt visdomsord på de aller fleste av dem.
Jeg vil dele disse med deg. 
De er skrevet på engelsk, og ettersom teksten blir vanskelig å se her på bildene, vil jeg skrive teksten under bildene.
                                                                                         

There are only two ways to live your life. 
One is as though nothing is a miracle. The other is as though everything is. Albert Einstein.


Life is too short to waste it fulfilling others dreams. O. Wilde.


Her er det vanskelig å lese. Ser ut til at det er skrevet både på engelsk og spansk.
Jeg tror det står: 
Nothing should be out of the reach of hope. Life is a hope.  Men hvem som har sagt dette, kan jeg dessverre ikke tyde.


Love is a delicious flower; but we must have the courage to take it to the very edge of a horrible precipice. Stendhal.















1. bilde: The greatest happiness of life is the conviction  that we are loved. 
V. Hugo

2. bilde: Life is the flower for which love is the honey. V. Hugo

                                                  
                                               
Life is a game, play it! Life is too precious, do not destroy it.
                           Madre Teresa.                           

Du lurer kanskje på hvem som har malt disse bildene. Jeg spurte om det, men ingen kunne gi meg navnet/navnene. Hverken de på hotellet eller vår meget dyktige guide klarte å finne det ut.
Det jeg ble fortalt var at alle kom fra Marokko, og at originalene hadde et rødt segl.
Det er også litt merkelig, for du ser sikkert at noen har dette røde stempelet, andre ikke.
Hvis noen av dere vet mer, vil jeg gjerne vite det.
Håper du liker både maleriene og tekstene. Jeg har noen flere, som jeg skal legge ut senere.
Hilsen Tove.